Jeg hadde mønster til en liten dukkepysj, men det viste seg at den eneste dukken den passet til var en gammel dukke jeg hadde som barn. Frøken Grønn synes det var ille at det var denne gamle her som måtte være fotomodell. Hun var vel heller på nippen til å kaste ut hele greien. Da var ikke Tante Grønn særlig fornøyd. Den var vel den beste dukken jeg noen gang hadde hatt. Helt fra England kom hun også.
Det er ihvertfall takknemlig å sy dukkeklær, men det skulle vel streng talt være mer broderi, hele veien langs kantene fremme. Noe som het Bouillon-roser. Jeg googlet og prøvde, men det ble aldri slik det skulle ha vært, så det ble med forsøket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar